Sporehus
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/10/ONF_Fig_02_-_Sporangium_of_Polypodium_vulgare.png/250px-ONF_Fig_02_-_Sporangium_of_Polypodium_vulgare.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f7/Moss_plants_%26_Sporangium.jpg/250px-Moss_plants_%26_Sporangium.jpg)
Et sporehus (sporangium[n 1]) er en struktur hvor det dannes sporer.[1] Forskjellige strukturer finnes hos organismer i gruppene alger, moser, sporeplanter, sopp og lav.
Hos mosene sitter sporehuset oftest på en stilk og denne strukturen kalles en sporangofor. Hos karsporeplantene sitter det ofte på bladene,[2] og disse kalles da for sporeblad, eller sporofyll på fagspråket.[3] Et sporehus anlegges fra en eller flere overflateceller på tynne greinender i et skudd eller blad. Hos andre planter er sporehusene ikke plassert på blad, men samlet i konglelignende strukturer kalt strobuli.[1]
Heterospore planter, for eksempel karsporeplantene dvergjamne, brasmegress og trådbregne danner to typer sporehus: mikrosporangium og makrosporangium. Mikrosporangiet produserer mange små mikrosporer, mens makrosporangiet produserer noen få store makrosporer. Mikrosporer spirer til hannlige gametofytter og makrosporene til hunnlige gametofytter.[2]
Noter
- ^ Sporangia i flertall, sporangium i entall. Det er latin og stammer fra de greske ordene spora som betyr «frø», og angeion som betyr «beholder»
Referanser
- ^ a b «sporangium» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
- ^ a b Sporehus i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2022.
- ^ «sporofyll» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.