Salmanassar I

Født14. århundre f.Kr.Rediger på WikidataDød13. århundre f.Kr.Rediger på WikidataBeskjeftigelseKonge, monark Rediger på WikidataEmbete
  • Hersker av Assyria Rediger på Wikidata
FarAdad-nirari IBarnTukulti-Ninurta INasjonalitetAssyriaAnnet navnShulmanu-ashareduRegjeringstid1263 f.Kr. –1233 f.Kr.
Salmanassar I på Commons

Salmanassar I (Sulmanu-asharedu, «[guden] Sulmanu er fremragende») [1] var en konge av Assyria i tiden 1263 f.Kr. –1233 f.Kr.[2] Han var sønn av Adad-nirari I og etterfulgte sin far som konge antagelig i 1265 f.Kr.

I henhold til hans årbøker, som ble oppdaget i byen Assur, erobret han i sitt første år åtte fylker i nordvest og ødela festningen Arinnu ved Tigris (sør for dagens by Mosul). Støvet fra den ødelagte festningen brakte han med seg tilbake til Assur og tømte den triumferende ut foran tempelet. I hans andre år beseiret han Sjattuara, hurrittisk konge av Hanilgalbat, og dennes hettittiske og ahlamuiske allierte. Han la resten av dette kongedømmet inn under Assyria som en av landets provinser. Salmanassar I hevdet også å ha blindet 14 400 krigsfanger i et øye hver. Han var den første kjente assyriske konge som er kjent for å ha deportert sine beseirede fiender til ulike landområder framfor å drepe dem alle.

Han erobret alt landet fra Taidu (Taite) til Irridu, fra fjellet Kashiar til Eluhat, og fra festningnene Sudu og Harranu til Karkemisj ved Eufrat. Han bygde palasser ved Assur og Nineve, restaurerte «verdenstempelet» ved Assur og grunnla byen Nimrud.

Han ble etterfulgt av sin sønn Tukulti-Ninurta I.

Referanser

  1. ^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq, Penguin, 3. utg., s. 295.
  2. ^ Tidsforløpet er usikkert, andre dateringer kan være 1274–1245 f.Kr., eller 1265–1235 f.Kr.

Litteratur

  • Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
  • Eponymer for Salmaneser I - sammendrag (engelsk)
Forgjenger:
 Adad-nirari I 
Konge av Assyria
(ca 1263 f.Kr.–1233 f.Kr.)
Etterfølger:
 Tukulti-Ninurta I 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · VIAF · GND