Reidar Hirsti
| Reidar Hirsti | |||
|---|---|---|---|
| Født | Reidar Andreas Hirsti 14. mars 1925[1]  Tana[1] | ||
| Død | 12. apr. 2001[1] (76 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, historiker, redaktør, skribent, biograf | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Hirschfeldtprisen (1962)[1] Fritt Ords honnør (2000)[1] | ||
Reidar Andreas Hirsti (1925–2001) var en samisk-norsk redaktør, historiker, forfatter og politiker (Ap). Han var i løpet av sin karriere blant annet formann i AUF og redaktør i Arbeiderbladet og NRK.
Fra samisk småbruk til AUF-lederskap
Hirsti kom fra en småbrukerfamilie i Tana og vokste opp med samisk som morsmål, men lærte norsk på skolen – dette var i fornorskningstida, hvor samiskundervisning på skolen ikke var lov. Etter studier i Borkenes, Tromsø og USA begynte han sitt virke som politiker og journalist. Han flyttet til Oslo og var der med å stifte Oslo Sameforening i 1948, en forening han senere ble æresmedlem i. Han var leder i AUF 1955-58 samtidig som han var frilansjournalist i Sameradioen (forløperen til dagens NRK Sápmi).[2]
Redaktør og kampen om en åpen debatt som EF
Hirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet fra 1963 og til han ble avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre i 1974. Avsettelsen var knytta til hans engasjement for å ha åpen debatt i avisa om norsk EF-medlemskap, mens partiledelsen og LO gikk inn for EF-medlemskap og ønsket at avisa skulle målbære dette. Han ble den siste landsmøtevalgte redaktør i Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen). Hans etterfølgere er blitt ansatt gjennom mer normale ansettelsesprosedyrer.[2] I 1991 utgav han boka om hendelsen.
NRK
Fra 1974 til 1975 var han statssekretær i Industridepartementet. Fra 1975 var han ansatt i NRK. Frem til 1980 sjef for distriktskontorene og la grunnen for NRKs sterke satsing i distriktene. Deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987, da han ble programredaktør med spesialkontrakt.[2]
Han var medforfatter og hovedansvarlig for den historiske dokumentarserien Veier til vår tid, som gikk på NRK i 1991.
Hirsti gikk av i 1995.[2]
Forfatterskap
Han har utgitt flere bøker med historiske tema, særlig knyttet opp til Arbeiderbevegelsen, blant annet om Johan Nygaardsvold, Yngve Hågensen og Gro Harlem Brundtland; men også om samefolket. Han er særskilt kjent for sitt verk Suenjel-folket (1974) om det uheldige samiske samfunnet som bodde i grensetraktene mellom Norge, Finland og Sovjet/Russland; og boka Partipisken (1991), som er en beskrivelse av hvordan han ble presset ut fra stillingen som redaktør i Arbeiderbladet på grunn av EF-saken. Hirstri ville ha en åpen debatt om norsk medlemskap til EF, men sentralstyret i Ap ønsket at avisa skulle innta og formidle en positiv holdning til norsk medlemskap i EF (senere EU).[2]
Annet
Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970–74 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976–80. For sin journalistiske innsats fikk han Hirschfeldprisen for den forståelsen han bidrog til å skape mellom folkegrupper. I 2000 fikk han Fritt Ords honnørutmerkelse for sitt virke.[2]
Hirsti er far til sangerinnen Marianne Hirsti.[2]
Bibliografi
- 1996: Den siste proletar
- 1994: Sameopprøret
- 1991: Partipisken : kampen om det frie ord i Arbeiderbladet
- 1990: Partisanen
- 1989: Gro – midt i livet : en essaysamling / redigert av Reidar Hirsti
- 1988: Medierevolusjonen og det frie ord
- 1987: Grenseløse mennesker (sammen med Kaare Espolin Johnson)
- 1983: Tirpitz
- 1982: Gubben : Johan Nygaardsvold : mannen og epoken
- 1981: Torolf Elster : portrett av et mangesidig menneske (sammen med Birgit Gjernes og Jahn Otto Johansen)
- 1980: Norsk politikk foran 1980-årene (sammen med Jens A. Christophersen)
- 1980: Samisk fortid, nåtid og framtid
- 1979: Finnmark / under redaksjon av Reidar Hirsti
- 1975: Norge mot år 2000
- 1974: Suenjel-folket – ved veis ende
- 1973: Et møte med Kina
- 1970: Ungdom og samtid : tre generasjonsportretter (sammen med Einar Førde og John Sannes)
- 1968: Samekulturens verdier (artikkel)
- 1967: En samisk utfordring
- 1961: For demokrati og kultur : kultur- og opplysningsarbeidet i svensk arbeiderbevegelse
- 1958: Aktiv ungdom : politisk handbok for ungdom
- 1954: Arbeidsprogrammet for arbeidernes ungdomsfylking : studierettleiing til utkastet til arbeidsprogram for Arbeidernes ungdomsfylking
- 1952: Fra næringsfrihet til planøkonomi
Referanser
- ^ a b c d e f Store norske leksikon, nbl.snl.no, besøkt 26. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Kristoffersen, Ivan (25. februar 2020). «Reidar Hirsti». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. august 2021.
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Om Hirsti i Norsk biografisk leksikon
