Nils Juel

Se også Niels Juel

Nils Juel
Født		15. mai 1831^[1] Fjelberg
Død		21. juli 1897^[1] (66 år) Fjelberg
Beskjeftigelse		Politiker, proprietær
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1874–1876, Søndre Bergenhus amt, 1874–1876) ordfører i Kvinnherad vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1868–1870, Søndre Bergenhus amt, 1868–1870) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1871–1873, Søndre Bergenhus amt, 1871–1873) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1877–1879, Søndre Bergenhus amt, 1877–1879) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1880–1882, Søndre Bergenhus amt, 1880–1882) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1883–1885, Søndre Bergenhus amt, 1883–1885) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1886–1888, Søndre Bergenhus amt, 1886–1888)
Parti		Venstre
Nasjonalitet		Norge

Nils Juel (født 15. mai 1831 på Halsnøy kloster i Kvinnherad, død 21. juli 1897 samme sted) var en norsk stortingsrepresentant og eier av gården Halsnøy kloster.

Liv

Han nedstammet fra kammerråd Andreas Juel (1722–1777), som hadde kjøpt Halsnøy kloster i 1758. Foreldrene var premierløytnant Andreas Juel og Anne Engelhart Smith.

Som ung mann fikk han jordbruksutdannelse ved akademiet i Hohenheim i Württemberg og overtok familieeiendommen Halsnøy kloster i 1868. Samme år åpnet han en folkehøyskole der sammen med Wollert Konow (SB). Han utviklet gården til et mønsterbruk.

Politisk tilhørte Juel den radikale fløyen av Venstre. Han ble valgt som representant for Søndre Bergenhus amt til Stortinget i 1873 og ble senere gjenvalgt helt til 1888, da han falt ut. I 1879 var han en av de såkalte «30 tyrannene», en forening av bonderepresentanter omkring Søren Jaabæk. I 1886 gikk han sammen med Jaabæk om å foreslå alminnelig stemmerett, og i 1888 ble han den første som foreslo en statlig folketrygd.

Alt fra 20-årsalderen var Juel en ivrig målmann.