Marsamxett-havna

Marsamxett-havna (maltesisk uttale: [mɐr.sɐmˈʃɛt]), historisk også referert til som Marsamuscetto, er en naturlig havn på øya Malta. Den ligger nord for den større Grand Harbour. Havnen brukes mer til fritidsbruk enn Grand Harbour.^[1]

Beskrivelse

Havnemunningen vender mot nordøst og er avgrenset i nord av Dragut Point og Tigné Point. Langs den nordvestlige kysten ligger byene Sliema, Gżira og Ta' Xbiex. Havnen strekker seg deretter inn i landet mot Pietà og Msida. Ved Gżira ligger Manoel Island, som nå er forbundet til fastlandet med en bro. Den sørøstlige kysten av havnen dannes av Sciberras-halvøya, som omfatter byene Floriana og Valletta. På spissen ligger et fort fra det 16. århundre, Fort St. Elmo. Sciberra-halvøya skiller Marsamxett fra den større parallelle, naturlige havnen Grand Harbour.

I likhet med  Grand Harbour ligger Marsamxett i et svakt stigende terreng. Bebyggelsen har vokst opp rundt de to havnene og opp bakkene, slik at hele området er en stor sammenslutning. En stor del av Maltas befolkning bor innenfor tre kilometers radius av Floriana. Dette er nå et av de tettest befolkede områdene i Europa. Havnene og de omkringliggende områder utgjør to av Maltas distrikter, Southern Harbour District og Northern Harbour District. Sammen omfatter disse distriktene 27 av 68 kommuner. De har en befolkning på 213 722, som utgjør over 47 % av den totale befolkningen på de maltesiske øyene.^[2]

Historie

I 1551 kom osmanene inn Marsamxett-havna og marsjerte mot Grand Harbour, men gikk ikke til angrep da de fant det sterke forsvarsbygget som var bygget av johanitterordenen. Fra 1530 hadde ordenen hatt hovedsete på Malta og var kjent som malteserordenen.^[3] Denne trefningen ble etterfulgt av et mislykket angrep mot Mdina, en vellykket trefning mot Gozo og erobringen av Tripoli. Etter dette angrepet ble Fort St. Elmo bygget for å beskytte både Marsamxett og Grand Harbour.

En mye større osmansk invasjon kom i 1565, under Den store beleiringen av Malta. Under beleiringen var den osmanske flåten basert i Marsamxett, og kanoner ble plassert på Tigné Point for å bombardere Fort St. Elmo. Under angrepet ble den osmanske admiralen Dragut drept av streifskudd. Beleiringen opphørte til slutt, og malteserordenen og malteserne gikk av med seieren. En ny by ble bygget på Sciberras-halvøya, som fikk navnet Valletta etter Jean Parisot de la Valette, stormester i malteserordenen, som var initiativtakeren. Forstaden Floriana ble senere bygget utenfor byen, og den er etter hvert blitt en egen by.

I 1592 ble det reist en bygning i tre, et karantenesykehus, på Manoel-øya, den gang kjent som l'Isola del Vescovo. Det ble nedlagt et år senere, men i 1643 ble det permanente Lazzaretto på Manoel-øya bygget. Dette ble forbedret en rekke ganger, før det ble nedlagt i 1929.

Mellom 1723 og 1733 ble Fort Manoel bygget på Manoel-øya, mens Fort Tigné ble bygget på Tigné Point i 1793. Britiske brakker ble også bygget på Tigné Point, men disse har siden blitt revet.

Under andre verdenskrig brukte britene Marsamxett, spesielt Manoel-øya, som ubåtbase, referert til som HMS «Talbot» eller HMS «Phœnicia». Fort Manoel ble tatt i bruk igjen, men ble bombardert av Luftwaffes bombefly, som forårsaket stor skade.

Byene Sliema, Gżira og Ta' Xbiex i den nordlige enden av havnen er blitt bygget ut mye i senere år. Marsamxett-havna brukes nå i hovedsak av mindre skip enn i Grand Harbour. Det finnes en rekke marinaer i området, et nytt verft og terminal for turistbåter som opererer fra Sliema.

Galleri

• 
  Fort Tigné
• 
  Tigné Point
• 
  Sliema
• 
  Sliema havn
• 
  Manoel-øya
• 
  Manoel Island Yacht Yard
• 
  Fort Manoel
• 
  Lazzaretto
• 
  Marinaen på Manoel Island
• 
  Utsikt mot Valletta og Ta' Xbiex
• 
  Molo i Ta' Xbiex
• 
  Msida
• 
  Sykehuset Saint Luke's
• 
  Havnebyen Pietà
• 
  Festningsverkene Floriana Lines
• 
  Marinebasen Hay Wharf
• 
  Valletta
• 
  Fort St. Elmo

Referanser