Ludvig XI av Frankrike

Født3. juli 1423[1]Rediger på Wikidata
BourgesDød30. aug. 1483[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Château de Plessis-lez-ToursBeskjeftigelsePolitiker Rediger på WikidataEmbete
  • Konge av Frankrike (1461–1483) Rediger på Wikidata
EktefelleCharlotte av SavoiePartner(e)Félizé Regnard
Marguerite de SassenageFarKarl VII av Frankrike[2]MorMarie av Anjou[2]Søsken
8 oppføringer
Charles de France
Radegonde de France
Joan of Valois, Duchess of Bourbon
Charlotte de France
Catherine of France, Countess of Charolais[2]
Yolande av Valois
Magdalena av Valois[2]
Marie de France
BarnAnne, hertuginne av Bourbon

Jeanne, hertuginne av Orleans

Karl VIIINasjonalitetFrankrikeGravlagtBasilica of Our Lady, CléryUtmerkelserSankt Mikaels ordenAnnet navnLouis XI «le Prudent»Regjeringstid22. juli 1461–30. august 1483 Signatur
Ludvig XI av Frankrikes signatur
Våpenskjold
Ludvig XI av Frankrikes våpenskjold

Ludvig XI av Frankrike på Commons

Ludvig XI av Frankrike (født 3. juli 1423 i Bourges i Frankrike, død 30. august 1483 i slottet Plessis-les-Tours), med tilnavnet «Den varsomme» (fransk: le Prudent), var en monark av huset Valois som styrte som konge av Frankrike fra 1461 til 1483. Han etterfulgte sin far, kong Karl VII. Han er blitt kalt «det europeiske diplomatiets far».

Liv og virke

Bakgrunn

Ludvig var den førstefødte sønnen til kong Karl VII og hans hustru Marie d’Anjou. Han ble døpt i katedralen i Bourges av biskopen av Laon, Vilhelm av Champeaux. Hans gudfar var hertug Johann II av Alençon [3].

Ludvig viste seg allerede i ungdommen som herskesyk og lumsk, og som motstander av sin far og hans elskerinne Agnès Sorel.

Tidlig liv

Som en upålitelig og ulydig dauphin (tronarving) av Frankrike, gikk Ludvig åpent ut mot sin far i et kortvarig opprør kjent som Praguerie (1440), da han flyktet fra hoffet. Betegnelsen «Praguerie» kom av at et lignende opprør hadde skjedd i Praha. Kongen tilga de opprørske vasallene, inkludert sin sønn Ludvig, som han lot styre provinsen Dauphiné. Der regjerte han med administrativ dyktighet.

Ludvigs uavlatelige intriger førte til sist til at hans far forviste ham fra hoffet. Fra Dauphiné styrte han sitt eget rike og giftet seg – mot sin fars vilje – med Charlotte av Savoie, datter av Ludvig, hertug av Savoie. Karl VII sendte en hær mot sønnen for tvinge sønnen til å lyde kongens vilje, men Ludvig rømte til hertugdømmet Burgund hvor han ble tatt vennlig imot av Filip III, hertug av Burgund, som var den franske kongens fremste fiende.

Konge

Da Karl VII døde i 1461, forlot Ludvig hoffet i Burgund for å ta sitt kongerike i besittelse. Han stod fortsatt under hertug Filips beskyttelse. Ludvig gjorde det til sitt prosjekt å bekjempe de store kronvasallene og legge deres eiendommer inn under kronen. Hans sans for intriger og hans heftige diplomatiske aktivitet ga ham tilnavnet «den listige» (mellomfransk: le Rusé). Et annet tilnavn var «den universelle edderkopp» (mellomfransk: l'universelle Aragne), som han fikk fordi hans fiender anklaget ham for å spinne nett av intriger og konspirasjoner.

Hans streben etter mer makt utløste et opprør anført av den såkalte Ligue du bien public, ledet av Karl den djerve, greve av Charolais, senere hertug av Burgund. Ligaen tvang Ludvig til å etterkomme en rekke av deres krav. Men Ludvig XI overtrådte fredsbestemmelsene, som han lot stendene annullere.

Da han 1468 ble tatt til fange av Karl den djerve, ble han tvunget til å etterkomme flere krav. Men i påfølgende konflikter med Burgund hadde han imidlertid hellet med seg.

I 1472 grep hertug Karl I av Burgund, sønn av Filip III, til våpen mot sin rival Ludvig XI, som greide å isolere hertugen fra hans engelske allierte ved signere avtalen i Picquigny (1475) med Edvard IV av England. Avtalen avsluttet formelt hundreårskrigen. Da Karl I av Burgund døde i slaget ved Nancy i 1477, døde også dynastiet til hertugene av Burgund ut. Ludvig inngikk da ekteskap med Karls datter Maria av Burgund, i et forsøk på å få Burgund underlagt Frankrike. Dette førte til krig med den tysk-romerske keiser. Krigen endte med nederlag for Ludvig.

Men Ludvig klarte imidlertid å få kontrollen med en rekke områder i Burgund, inkludert selve hovedområdet Burgund og Picardie. På dette tidspunktet var det ingen utenlandske makter som utgjorde en direkte trussel mot Ludvigs styre, og han var følgelig i stand til å eliminere sine opprørske vasaller, ekspandere den kongelige makten og autoriteten, og styrke den økonomiske utviklingen i Frankrike. Alt i alt klarte Ludvig å fullføre Karl VIIs påbegynte verk: å styrke den franske kongemakten og etablere et fast økonomisk fundament for sin utøvelse av kongemakten. Han anvendte hensynsløst statsdiplomati for å knuse det burgundiske riket og uthule de store nabomaktene fra avstand.

Han døde i 1483 og ble etterfulgt av sin sønn Karl VIII.

Av historikere betraktes Ludvig XI som en av Frankrikes mest betydningsfulle regenter - begavet, velutdannet og handlingskraftig.

Ekteskap

Han ble gift i 1436 med Margareta Stuart av Skottland, datter av kong Jakob I av Skottland. Men senere forviste han Margareta, og giftet seg på nytt i 1451 med den bare åtteårige Charlotte av Savoia (ekteskapet ble fullbyrdet da Charlotte var 14 år gammel).

Barn i dette andre ekteskapet:

  1. Joaquim, født og død i 1459
  2. Anne de Beaujeu (1461–1522; under hennes bror Karl VIIIs umyndighet regjerte hun Frankrike
  3. Jeanne (1464–1505; gift med Ludvig XII av Frankrike
  4. Karl VIII av Frankrike (1470–1498)

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118574930, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Christian Bouyer: Dictionnaire des Reines de France, Paris, 1992, Librairie Académique Perrin, ISBN 2-262-00789-6, s. 228

Eksterne lenker

  • (en) Louis XI of France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Louis XI de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Ludvig XI av Frankrike hos The Peerage Rediger på Wikidata
Forgjenger:
 Karl VII 
Konge av Frankrike
Etterfølger:
 Karl VIII 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN · HDS · NKC · ICCU · BNE