Kai Hundertmarck : Lag, Viktigste resultater, Resultater i grand tours, Referanser Wikipedia, den frie encyklopedi

Kai Hundertmarck

Kai Hundertmarck

Født		25. apr. 1969 (55 år) Kelsterbach
Beskjeftigelse		Sykkelrytter
Nasjonalitet		Tyskland
Kai Hundertmarck på Commons

Kai Hundertmarck (født 25. april 1969 i Kelsterbach, Tyskland) er en tidligere tysk landeveissyklist. Sin første seier tok han som gutt i 1978, og etter gode resultater som amatør ble han proff i Histor-Sigma i 1991. Han byttet hyppig lag frem til han kom til Telekom i 1995, hvor han ble han resten av sin karriere. Som rytter var han ofte en viktig hjelperytter og deltok i 11 Grand Tours.

Hundertmarcks kanskje største seier kom i endagsrittet Rund um den Henninger-Turm i år 2000. Han og 12 andre ryttere, inkludert lagkameraten Jens Heppner, gikk i brudd tidlig på dagen. Da det var ca. 60 km igjen var tetgruppen redusert til tre mann: Hundertmarck, Heppner og Matteo Tosatto. Til tross for at de kjørte feil mot slutten av rittet klarte de å holde konkurrentene bak seg, og ved femkilometersmerket rykket Hundertmarck. Tosatto klarte ikke svare og Hundertmarck vant med 18 sekunders margin.^[1] Noe som gjorde seieren ekstra spesiell for Hundertmarck, var at rittet gikk i Frankfurt am Main, som er like i nærheten av hans fødeby.

Etter 2003-sesongen fikk ikke Hundertmarck tilbud om ny kontrakt med Telekom og han bestemte seg derfor for å legge opp.^[2] Hundertmarck var en av kun fem ryttere som var i Telekom i hele perioden 1995-2003. Etter at han la opp har han satset videre på en triathlonkarriere.

I likhet med mange av Telekoms ryttere fra perioden midt på nittitallet, har det også vært dopingspekulasjoner rundt Hundertmarck. Før han skulle delta i Ironman Germany i 2007, måtte han avlegge en erklæring på at han aldri hadde dopet seg. Hundertmarck avga en erklæring som var noe annerledes enn den arrangørene hadde utformet, noe som gjorde at det ble stilt spørsmål ved om han hadde brukt dop. Som følge av dette ble Hundertmark utestengt fra konkurransen på livstid, og for å forsvare seg mot anklagene avga han også den opprinnelige erklæringen, selv om han ikke startet i konkurransen.^[3]