Emissær

Nøyaktighet: utdannelse, var bibelskoler noe alle hadde?

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. hva med f.eks. kretsarbeidet mange gjorde før dette ble lønnet? Historisk perspektiv, emissær som skjellsord etc.

Emissær (av latin emittere via fransk émissaire betyr utsending) er en yrkestittel som i Norge brukes om legmanns-predikanter innenfor misjonsorganisasjonene innenfor Den norske kirke. Som regel hadde en emissær ingen annen teologisk utdannelse enn hel- eller halvårskurs på bibelskole.

Nesten uten unntak ble emissærene rekruttert fra folket, det vil si fra et sosialt sjikt av gårdbrukere, fiskerbønder, jordarbeidere og håndverkere. Fra ca. 1860-1960 var det vanlig at en emissær arbeidet som predikant i vinterhalvåret, og utførte sitt andre arbeid om sommeren. Emissæren reiste fra sted til sted og holdt møteuker, som oftest på bedehus på små steder. På den måten kom han i nær kontakt med folk som var engasjert i misjon. Om det var god respons på møtene, kunne han bli stående i vekkelse i mange uker. I samtale med enkeltpersoner øvet emissæren sjelesorg og på møtene talte han til omvendelse.

Emissærer som reiste for indremisjonsorganisasjoner var i sitt arbeid opptatt av vekkelse og av å styrke bedehusforsamlingene. Om de reiste for ytremisjonsorganisasjoner var de i tillegg opptatt av å samle inn midler til å drive ytremisjonsarbeidet.

I løpet av etterkrigstiden, mellom 1950 og 1980 skjedde et hamskifte i de lavkirkelige organisasjonene i Norge. Målgruppen i bedehusene ble mindre styrt av årsrytmen i gårdsarbeidet, og personalpolitikken tilsa i større grad fulle stillinger. Organisasjonene styrket kretsadministrasjonen, og etablerte dedikerte stillinger for deler av virksomheten, som barne- og ungdomsarbeidet. I noen tilfeller ble tjenesten som emissær integrert med administrativt arbeid. I den samme perioden endret reiselivet seg i Norge, og det var ikke lenger naturlig og nødvendig å reise i flere uker av gangen.

En skildring av emissærlivet er gitt i Edvard Hoems dokumentarroman Mors og fars historie (2005).