Einar Høigård
Stavanger
(36 år)Bredtveit fengsel[2]
Oslo kommune
Einar Høigård på Commons
Einar Musæus Høigård (1907–1943[3]) var en norsk skolemann og historiker, og motstandsmann under andre verdenskrig.
Bakgrunn og virke
I oppveksten på Våland utmerket han seg lokalt i friidrett. Etter examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger flyttet han til Oslo i 1927 for filologi-studier under blant andre Fredrik Paasche, han fikk embedseksamen i 1934, og virket ved Universitetet i Hamburg i 1935. Deretter ble han tilsatt ved Oslo katedralskole i 1936 som bibliotekar og lektor. Som universitetsstipendiat ved det nylig etablerte Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (1938–) arbeidet han blant annet med Helga Eng i etableringen av pedagogikk som universitetsfag. Med Kay Waldemar Kielland Piene og andre satt han i Carnegiekomiteen for eksamensformer frem til 1939.
Under andre verdenskrig ble han i kraft av vervet som sekretær i Undervisningsrådet, sentral i den illegale ledelsen av lærerfronten og utformet «de fire kardinalpunkt»
- Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæringer til NS avvises.
- Et hvert forsøk på å bringe NS-propaganda i skolen avvises.
- Avvis enhver ordre fra ikke-kompetent hold.
- Avvis enhver medvirkning i NSUF (Nasjonal Samlings Ungdomsfylking).
- Husk alltid: Enhver har rett til og derfor krav på betenkningstid, når han stilles overfor spørsmål som har konsekvenser for hans fremtid.
Han ble arrestert under flukt til Sverige i oktober 1943, og satt i fengsel (Bredtveit fengsel). Han ble torturert på Bredtvedt (observert av patolog). 25 November 1943 tok Høigård sitt eget liv ved fengselet, bare en måned før hans yngste datter, Cecilie Høigård, ble født.[4]
Familie
Einar Musæus Høigård ble i 1934 gift med cand.mag. Elfrida Glomnes (1906–1984), datter av grosserer Mathias Glomnes (1869–1956) og Samuline Skrede (1870–1957). Einar Musæus Høigård var far til fire barn: lege Berit Hovig (født Høigård), lektor Tore Høigård, arkeolog Ellen Høigård Hofseth og kriminolog Cecilie Høigård.
Utgivelser
- Henrik Wergeland: Samlede Skrifter (Steenske forlag, 1918-40) i samarbeid med Herman Jæger, Didrik Arup Seip og Halvdan Koht
- Henrik Anker Bjerregaard (1934)
- Den norske skoles historie (Cappelen, 1947). Med Herman Ruge
- Pedagogisk psykologi (Norsk Korrespondanseskole, 1941) i samarbeid med Emil Østlyngen
- Oslo katedralskoles historie (1942)
Ettermæle
- Pedagogisk forskningsinstitutts første dr.philos.-grad ble tildelt ham posthumt (1945).
- I Antarktis er formasjonen Høigårdbrekka, oppkalt etter ham.
- I Stavanger finnes Lektor Einar Høigårds Gate, og i 1987 ble Einar Høigårds vei navngitt på Tåsen i Oslo.
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Einar Musæus Høigård, Norsk biografisk leksikon ID Einar_Høigård, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Reidar Frafjord, Han ga sitt liv i lærerkampen, Stavanger Aftenblad (25.11.2003)
- ^ Apollon Cecilie Høigård: Gatefolkets professor
Litteratur
- Einar Høigård: Et minneskrift (1965)
- Reidar Frafjord, De beste blir aldri vår fremtid (2003). Biografi.
- Elisabeth Buk-Berge, Torstein Harbo og Finn Hjardemaal (red.), Pionerer i norsk fagpedagogikk: Helga Eng og Einar Høigård på nært hold (Didakta, 2000)
- Vegard Kvam. Skolefronten. Einar Høigård og norske læreres kamp mot nazismen. Spartacus Forlag. 2013. ISBN 9788230401170 https://web.archive.org/web/20150118215901/http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=739
Eksterne lenker
- (no) Arkiv etter Einar Høigård på Arkivportalen
- Norsk biografisk leksikon, Einar Høigård
- nrk.no 8.5.2020: Krigen fra kateteret
Portal: Andre verdenskrig
